01.03.2011 i ein fart! :-)
Mandag 28/02 var eg på overtidskontroll på sjukehuse. Der fekk eg spørsmål om eg ville at hu sko prøva og opna litt der nere, og eg sa at hu konne prøva. Det va kjempe vondt- Så hu fekk ikkje prøva lenge!! Men hu fekk opna opp 1 cm, så når eg for ifra sjukehuse var det 2 cm med opning. Etter det for eg & Rune på amanda, men det var ikkje så veldig kjekt, følte meg dårlig og var veldig vond i kroppen. Når me kom him, åt eg og barre låg og sløfte på sofan og såv..
Kl.01.30 vokna eg av at eg hadde det litt vondare enn før, eg fant fram riekalkulatoren på daten og tenkte eg sko kikka om det va et slaks mønster på smertene. Og det var det. Riene varte alt ifra 1 min te 1 1/2 min, med 4 minutter mellomrom. Eg vekte Rune ette 5-6 rier, og så ringte eg føden - og fortalde kos det va, og dei sa at siden eg var førstegangsfødene pleide det og ta ganske lang tid, så va lurt og vara mest muligt hima - men eg konne barre komma inn vist eg ville.. så me satt hima te kl. 03.15 hima, før me for opp te mamma & pappa i boblebade, tenkte jedna det konne hjelpa litt på smertene. Men dei blei barre verre. Plutsligt varierte det med 2-3 minutter mellomrom på riene, og då ringte Rune legevakten om me konne komma inn der for og sjekke opningen (eg var redd for at det ikkje var rier, at det barre var vondt ette hu legen hadde rota der neri) Men hu på legevakten sa at det ikkje nåke og lura på og at det barre var te og fera på sjukehuse med ein gong!
På vei ut i bilen fekk eg 2 rier som var veldig vonde, så vonde at eg sto og skreik auauauau, så då vekte eg mamma & pappa. Pappa lurte på ka som skjedde og hørte at eg hadde det veldig vondt. Men begge me var litt stressa og sa at me måtte barre komma oss te sjukehuse siden me hadde 1 times kjøring før me var på sjukehuse, så kl. 04.00 var me på vei til Haugesund Sjukehus. Når me var kjørt i 10 min ringte pappa te meg, og seie at han hadde fonne ein konvolutt med fødselpapirene. Og dei trengte jo eg te føden! Eg kjente eg blei heilt knust og såg føre meg at me måtte kjøra tebake for og henta dei. Pappa ba meg om og få snakka med Rune, og då sa pappa at han sko bestilla ambulanse te meg fra Ølen, og at han sko kjøra te Haugesund med papirene. Snille pappa!! =-)
Så me kom te Ølen, og der sto ambulansen klar. I ambulansen var riene alt i fra 1 min te 3 min mellomrom og varte i 1 min. Ganske intense smerter i korsryggen. Føltes ut som ein evighet ifra Ølen te Haugesund!
05.15 var eg på sjukehuse, og der var det ei veldig kjekk jordmor som tok meg imot. Hun sjekka opningen, og den var 6 cm. Eg huska eg sa; ååå, så deiligt, at det faktisk e nåke så skjer og at det ikkje e fake!!! Kjente eg blei skiklig glad inni meg, sjøl om eg hadde vondt. Eg fekk på meg nåke litt lettare kler, og blei lagt i fødesenga, og fekk lystgas - NÅR LYSTGASSEN KOM VAR DET NETT SOM Å KOMMA TE HIMMELEN! smertene blei redusert med jaffal halvparten, heilt fantastisk! Men avogte tok eg lystgass litt for seint, og då var det veldig vondt! :( :(
Rune trøsta meg, hjelpte meg te og pusta fint, han var kjempe flink og var veldig godt og ha ann på siå av meg!<3
Kl.06.15 sjekka jordmora opnigen igjen, og då var det 9 cm med opning! :D
Og kl. 06.50 presist kom lille Robin endeligt te verden og eg var verdens lykkligaste mamma :-) Den følelsen når han kom opp på bryste mitt va ein følelse så ikkje te og beskriva, det e den beste følelsen eg nåken gong har oppleft!
Fødselen var overraskande ikkje så vond som eg hadde forstilt meg, så eg e veldig positift overraske over heile fødsel-opplevelsen. Både eg og Rune hadde ein fin opplevelse, sjøl om eg hadde vondt, forsvant alle tanker og smerter når Robin kom opp på bryste mitt.
Gulle te mamma <3 <3